Læredimensjon
De fire edle sannhetene
Sentralt innen læren til Buddhismen ligger de fire edle sannhetene. Disse læresetningene kommer fra Buddhas virkelighetssyn, og reflekterer hans selvstendige tenkning og selvinnsikt, og er ikke et resultat av åpenbaringer fra noen gud. Disse læresetningene er Buddhas analyse av situasjonen vi mennesker er i.
- Sannheten om utilfredsheten (Dukkha)
- Sannheten om utilfredshetens opphav (Samudaya)
- Sannheten om utilfredshetens opphør (Nirhodha)
- Sannheten om den åttedelte veien (Magga)
Selve læresetningene høres ikke så revolusjonerende ut, men under den enkle fasaden ligger utallige andre læresetninger, som alle utdyper hverandre. Det buddhismen skal lære er egentlig hva mennesket klarer, og at det må klare å finne ut av sin egen situasjon. Buddhismens lære er universell, og skal derfor gjelde for alle mennesker. De to første læresetningene er en definisjon av menneskets situasjon, mens de to siste er veien ut av utilfredsheten og mot oppvåkning.
Sannheten om utilfredsheten
På denne siden kan man se hvordan Buddha som ung mann så en gammel, krokrygget mann, en syk mann og et lik. Han fikk spørsmål angående om de grunnleggende sammenhengene i tilværelsen. Livet endrer seg stadig, og ikke alle endringer er gode. Buddha fant ikke noen deler av liver som ikke endret seg, og disse endringene er ofte lidelse, med blant annet alderdom, sykdom og død. Mennesket lider av utilfredshet, noe den første læresetningen sier noe om. Han mente at man ikke skulle jage lykken slik at det kan føre noe lidelse med det. Dette jaget etter lykke kan i mange tilfeller forsterke utilfredsheten, og grunnen til dette var fordi ingenting varte hele livet. Som nevnt tidligere fant han ingen deler av livet som forble den samme, og dermed ville heller ikke lykke vare for evig. Dette gjorde at Buddha så at man ikke kan leve uten å være utilfreds deler av livet.
Sannheten om utilfredshetens opphav
Buddha mente i første læresetning at utlifredsheten kom i fra menneskets begjær etter lykke, og at dette jaget på selvtilfredshet ikke var sunt. Dette jaget etter lykke er ikke bare jaget etter nytelser, rikdom og makt, men også om jaget etter meninger og ideologier. Dette begjæret var et egoistisk begjær, og la til rette for alle konflikter i verden. Dette går på krangling mellom barn og foreldre, til at hele land kriger mot hverandre. Buddha mente at det var tre hovedgrunner for dette begjæret:
- Uvitenhet
- Grådighet
- Hat
Buddha bruker disse grunnene i denne teksten her, hvor han kaller grådighet en tørst:
"Det finnes ingen ild som begjærets ild,
det finnes intet grep som hatet,
det finnes intet nett som uvitenhet,
det finnes ingen elv som tørsten. "
- Dhammapada 251
Man kan si at uvitenhet er mangelen på grunnleggende informasjon om hvordan verden funker, og at man er mer egoistisk. Dette fører til grådighet og tørste. Man søker opplevelser og makt, og man kommer fort i konflikt med andre mennesker. Dette utløser hat, og hatet forsterker følelsen av rastløshet og utilfredshet. Dette jaget på lykke blir da etter hvert det som ødelegger ett menneske til slutt.
Sannheten om utilfredshetens opphør
Som man ser i både første og andre læresetning kommer menneskets utilfredshet fra vårt begjær etter lykke. Eneste måten man kan oppnå lykke er dermed å slutte å få begjær etter den. Man skal ikke lenger jakte, eller ha et usunt forhold til lykken. Når man klarer dette oppnår man nirvana, som er en tilstand uten begjær eller utilfredshet. Nirvana er ikke ett sted, som himmelen. Nirvana kan ikke forklares godt nok ved hjelp av ord, fordi det er noe vi levende mennesker har lagd.
Man kan likevel bruke noen symboler eller bilder på nirvana, som for eksempel utslokking. Man tanker seg at begjæret til mennesket er en flamme som brenner opp mennesket innenfra, og for å oppnå nirvana må begjæret "utslokkes". I kunsten fremstilles nirvana som en hvit eller sølvfarget måne. Vi mennesker har ikke stor kunnskap om månen, og den hvite fargen er et symbol for renhet, og månen er dermed ikke tilgriset av begjæret. Det siste bildet blir litt rart, ettersom vi i dagens samfunn faktisk kan masse om månene, og har til og med reist dit.
Sannheten om den åttedelte veien
Buddha har sagt at det er bare en eneste måte å oppnå nirvana, og det er ved å kvitte seg med begjæret. Buddha lagde ett program for dette, og det er den åttedelte veien. Det er et symbol på alle de delene som skal praktiseres hele tiden. Man skal ikke bli ferdig med ett punkt, for så å gå videre. Dette programmet skal foregå hele livet, og det er alltid like aktuelt.
De åtte "veiene" er ofte delt inn i tre kategorier: innsikt, moral og meditasjon. Den åttedelte veien går slik:
- Rett forståelse
- Rett vilje
- Rett tale
- Rett handling
- Rett levemåte
- Rett anstrengelse
- Rett oppmerksomhet
- Rett konsentrasjon
Rett innsikt skal mennesket få gjennom å forstå de fire sannhetene. Den skal motvirke menneskets uvitenhet gjennom Buddhas lære.
Rett moral begynner med talen, som kommer etter tanken, og til slutt handlingene. Greia er at man skal ikke skal la grådighet og begjær styre handlingene. Her kan vi finne de fem forbud:
Man skal ikke ta liv, man skal ikke stjele, man skal ikke ha seksuell aktivitet, man skal ikke lyve og man skal ikke ruse seg.
Rett meditasjon handler om at man skal konsentrere seg på å følge den åttedelte veien.
Andre tanker i læredimensjonen hos buddhister
Verden har gått til grunne og blit skapt på ny flere ganger i stadig nye sykluser. Man har ingen begynnelse eller slutt, ettersom det alltid har foregått slik. Selv om det finnes guder, har de ingenting å si når det gjelder frelsen til mennesket.
Mennesket gjenfødes til et nytt liv etter døden, som blir kalt samsara. Selv om vi blir gjenfødt, er mennesket ikke på noe vis guddommelig, men består av fem prosesser (skandhaer):
- Kroppsfunksjoner
- Sanseinntrykk
- Refleksjon
- Vilje
- Bevissthet
Frelsen oppnås når disse fem prosessene opphører.
Karma er handlingene og de lovmessige følgene deres. Alle gode gjerninger fører til god karma, mens alle "onde" gjerninger er dårlig karma. Det er karmaen til ett menneske som bestemmer utfallet av gjenfødelsen, i tillegg til at det kan ha noe å si for dagliglivet.
I forhold til andre dimensjoner
Som i de fleste andre religioner ligger læredimensjonen svært sentralt. Uten denne dimensjonen ville man ikke hatt noen grunn til å følge religionen, ihvertfall ikke praktisere den. Læredimensjonen i buddhismen ligger svært knyttet til fortellingsdimensjonen, ettersom det er hovedsaklig Buddhas taler og samtaler som er gjort om til læren.