Forskjellige retninger
Det er to hovedretninger innenfor Buddhismen: Therevada og Mahayana.
De første hundre årene klarte buddhister å leve som en enhet, men det oppsto etter hvert uenighet om hvordan reglene i disiplinkurven skulle utføres. Buddha hadde nemlig sagt at det var noen regler som var mer viktige enn andre, men han sa aldri hvilke som var viktigst. Det ble kalt inn til ett nytt rådsmøte, hvor resultatet ble en splittelse. Flertallet forlot møtet, og dannet en egen bevegelse; mahayana - Den store vognen. De andre som ble igjen på møtet, var hovedsaklig de eldre, og de dannet en retning som kalles theravada - De eldstes lære. Theravada Theravada legger vekt på å holde fast på Buddhas og de første disiplenes lære. Man kan si at de holder fast på den opprinnelige læren. Ifølge theravada er det vanskelig og krevende å oppnå nirvana. Det er munker som kan bli frelst. Derfor er det få som blir nonner, og kvinner blir bare ordinert til noviser, selv om det er noen i våre dager som blir nonner. Theravadamunker bruker som oftest oransje kapper, og theravada er hovedsaklig spredt rundt disse landene: Sri Lanka, Burma, Thailand, Laos og Kambodsja. Mahayana Mahayana ønsker å gjøre det mulig for alle å oppnå nirvana. Reglene for munker og nonner er dermed ikke så strenge som de ville vært i Theravada. Mahayana har også andre tekster enn Theravada, hvor f.eks. Lotus-sutraen er en av de viktige tekstene, men finnes ikke i Theravada. Et annet trekk ved mahayana er at de har en lære om bodhisattvaene. En bodhisattva er en person som har nådd oppvåkning og ikke trenger å gjenfødes. I stedet for å gå inn i nirvana, lover de å hjelpe andre mennesker til oppvåkning og eventuell nirvana. Mahayanamunker bruker som oftest røde kapper, og mahayana er hovedsaklig spredt rundt disse landene: Tibet, Kina, Japan, Nepal og Korea. |